Figur 1: Lenire, utviklet av Neuromod Devices. Lydstimulering presenteres via trådløse hodetelefoner og elektrisk stimulering presenteres til tungens overfalte via en 32-punkts elektrode.
Tinnitus, også kjent som fantomlyd eller øresus, er en tilstand som påvirker 10–15% av befolkningen, og som kan være svært plagsom for mange. En nylig publisert studie (TENT-A3) bygger videre på tidligere studier som undersøker effekten av bimodal nevromodulasjon for behandling av tinnitus. Denne metoden kombinerer lydterapi med elektrisk stimulering av tungen ved hjelp av Lenire-enheten.
TENT-A3
TENT-A3 var en prospektiv, enkeltarms, gjentatt målingsundersøkelse, som ønsket å undersøke om tungestimulering i tillegg til kun lydstimulering gir en ytterligere signifikant reduksjon av tinnitusplager sammenlignet med lydterapi alene. Behandlingsenheten (Lenire) som ble brukt er utviklet av Neuromod Devices, og leverer bimodal stimulering (stimulering av to nerver). Lyd presenteres trådløst via Bluetooth-hodetelefoner, mens elektrisk stimulering leveres til overflaten av tungen ved hjelp av en tungetip med 32 elektrode-punkter (Figur 1). Studien ble utformet med veiledning og tilbakemeldinger fra Food and Drug Administration (FDA)* for å skaffe passende data til FDA De Novo-godkjenning, hvor effektene av lydterapi ble tilstrekkelig kontrollert for å vise den ekstra fordelen ved å legge til tungestimulering til kun lydstimulering ved bruk av Lenire-enheten.
*FDA: Food and Drug Administration er en etat innen det føderale amerikanske Helse- og sosialdepartementet, og er ansvarlig for regulering og kontroll av blant annet medisinsk utstyr i USA. En FDA-godkjenning av Lenire som medisinsk utstyr måtte ligge til grunn før bimodal nevromodulasjon med Lenire kunne brukes som tinnitsusbehandling i USA. Data fra TENT-A3-studien førte til FDA De Novo-godkjenning 6. mars 2023 (DEN210033).
Kjennetegn og oppsummering av studiedeltakerne
Deltakerne ble rekruttert gjennom ulike metoder ved de ulike undersøkelsessentrene, inkludert annonsering på et nettforum og radioreklamer. Under pre-screeningen fylte 2877 mulige deltakere ut et nettbasert skjema. Av de 2877 kandidatene ble 2655 ekskludert og 222 individer ble screenet i klinikk. Av disse ble 112 inkludert basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier (Figur 2). Studien fant sted på tvers av tre klinikker (Belgia, Tyskland og Irland) i perioden mars-oktober 2022.
Figur 2: Flytskjema av deltakere. Intention-to-treat (ITT) populasjonen består av alle deltakerne som oppfylte kvalifikasjonskriteriene (inkludert THI ≥ 38 ved screening-besøket), ble registrert i undersøkelsen og ble utstyrt med undersøkelsesenheten (Lenire). ITT full kohort (n=112) består av alle deltakere fra registreringsbesøket, mens ITT-kohorten med moderat eller verre alvorlighetsgrad (n=44) består av deltakere som hadde THI ≥ 38 ved 6-ukers-besøket. Én deltaker falt fra under trinn 1, mens seks falt fra under trinn 2, noe som resulterte i 105 deltakere med tilgjengelige data for analyse.
Deltakerne ble på registreringsbesøket tilpasset med Lenire-enheten og fullførte 6 uker med behandlingstrinn 1 (unimodal: kun lydstimulering) hjemme før de ble vurdert på nytt ved 6-ukers-besøket. De fullførte deretter 6 uker med behandlingstrinn 2 (bimodal: lyd- og tungestimulering) før de møtte til det siste besøket (Figur 3). Deltakerne ble anbefalt å gjennomføre behandlingen i opptil én time per dag, fordelt på to 30-minutters økter, i løpet av den 12-ukersperioden de var med i studien.
Som vist i figur 2, var det en høy opprettholdelsesrate i studien, med 111 av 112 deltakere som møtte opp til 6-ukers-besøket (99,1%), og 105 av 112 deltakere som møtte opp til avslutningsbesøket etter 12 uker (93,8%). Den høye opprettholdelsesraten samsvarer med den høye etterlevelsen av behandlingen som var på 92,0% i trinn 1 og 82,4% i trinn 2. Lenire-enheten logget daglig bruk av hver deltaker. Etterlevelse i denne studien ble definert som bruk av enheten i minst 18 timer i hvert trinn.
Når det gjelder kjønn, ble flere menn enn kvinner inkludert i studien (77 menn mot 35 kvinner), noe som stemmer overens med støttende litteratur der prevalensen av tinnitus er høyere hos menn enn kvinner på tvers av demografiske grupper.
Figur 2: Studiedesign av TENT-A3-studien med trinn 1 bestående av 6 uker med ren lydstimulering og trinn 2 besående av 6 uker lydstimulering kombinert med elektrisk stimulering av tungen (bimodal behandling).
Bimodal behandling oppnår ytterligere klinisk effekt for moderat eller alvorlig tinnitus
For å vurdere behandlingseffekten ble blant annet spørreskjemaet Tinnitus Handicap Inventory (THI) brukt. THI vurderer hovedsakelig de emosjonelle og funksjonelle påvirkningene av tinnitus på en skala fra 0-100, hvor en høyere sum indikerer en større negativ påvirkning av tinnitus. En nedgang i THI på minst 7 poeng er regnet som en signifikant bedring og en deltaker som oppnår dette innad i et behandlingstrinn omtales videre som en «responder».
Når den primære endepunktanalysen ble fullført for hele kohorten, var responder-raten i trinn 2 (lyd- og tungestimulering) på 43,3%, mens den i trinn 1 (kun lydstimulering) var på 63,3%. 43,3% i trinn 2 representerer da den ekstra kliniske signifikante forbedringen i tinnitusplager (en ytterligere forbedring i THI på minst 7 poeng) når tungestimulering legges til lydstimulering over det som allerede ble oppnådd i trinn 1 med lydstimulering alene. Med andre ord, i trinn 1 oppnådde 63,3% av deltakerne minst 7 poeng forbedring i THI som svar på lydstimulering alene. Deretter, i trinn 2 måtte deltakerne oppnå minst 7 flere poeng forbedring enn det de allerede oppnådde i trinn 1 for å bli vurdert som en responder i trinn 2, noe som var et strengt suksesskriterium. Selv om 43,3% er et oppmuntrende utfall for tinnitusbehandling med bimodal stimulering, ble det primære endepunktet med å demonstrere en større responder-rate i trinn 2 enn det som ble observert i trinn 1, ikke oppnådd. Selv om studien rekrutterte deltakere som var tilstrekkelig plaget av sin tinnitus (inkluderingskriterium på THI ≥ 38), resulterte den høye responder-raten på 63,3% til lydterapi i trinn 1 i at mange deltakere ikke lenger, eller bare minimalt, var plaget av sin tinnitus ved starten av bimodal behandling i trinn 2. For å ta hensyn til denne gulveffekten og for å adressere FDAs tilbakemelding om å identifisere deltakere med spesifikke alvorlighetsgrader som kan ha nytte av bimodal behandling, ble den primære analysen også utført i gruppen av deltakere som fortsatt viste en moderat til katastrofal alvorlighetsgrad av tinnitus når de startet bimodal behandling (dvs. THI-score ≥ 38 ved 6-ukers-besøket; n = 44). Den primære endepunktanalysen for denne gruppen viste en klinisk signifikant bedring hos 58,6% i trinn 2 sammenlignet med 43,2% i trinn 1. For fullstendighetens skyld er responder-raten over hele 12 ukers perioden også vist i tabell 1, tilsvarende 79,4% for hele kohorten og 76,0% for kohorten som hadde THI ≥ 38 ved start av bimodal behandling.
Tabell 1: Primær endepunktsanalyse for bimodal behandling for tinnitus basert på Tinnitus Handicap Inventory (THI).
Primær endepunktsanalyse som sammenligner responder-raten observert i trinn 2 (de siste 6 ukene av behandlingen, bimodal stimulering) med responder-raten observert i trinn 1 (de første 6 ukene av behandlingen, lydstimuli alene), der en responder er definert som en deltaker med en forbedring i THI-score på minst 7 poeng innenfor tilsvarende behandlingstrinn. Responder-rate ± SE* og tilsvarende 95 % CI** i de forskjellige trinnene for Intention-to-Treat (ITT) populasjonene (hele kohorten og kohort med moderat eller verre alvorlighetsgrad THI ≥ 38 ved 6-ukers-kontroll) er presentert i tabellen.
*SE står for «standard error» på engelsk, som på norsk kan oversettes til «standardfeil», og er i statistikk en vanlig måte å angi feilmarginen av en måling eller et estimat på.
** CI står for “Confidence Interval” på engelsk, som på norsk kan oversettes til “konfidensintervall.” Et konfidensintervall gir et område hvor vi, med en viss grad av sikkerhet (her 95 %), forventer at den sanne verdien i populasjonen befinner seg.
I tråd med Tabell 1 som støtter en ekstra forbedring av tinnitus-symptomer ved å legge tungestimulering til lydstimulering, viser Tabell 2 videre at bimodal behandling kan konvertere ikke-respondere til respondere i hele deltakerkohorten. Av de deltakerne som ikke oppnådde en klinisk signifikant bedring med kun lydstimulering i trinn 1, oppnådde 64,9% en klinisk signifikant bedring av bimodal stimulering i trinn 2. Dette funnet er relevant for virkelige situasjoner der noen tinnituspasienter som allerede har brukt lydterapi, deretter kan søke bimodal behandling for ytterligere forbedringer av sine tinnitussymptomer.
Tabell 2: Konvertering av ikke-respondere til respondere med bimodal behandling for Intention-to-Treat (ITT) populasjon full kohort (n=112).
En responder på bimodal behandling i trinn 2 er definert som en deltaker med bedring i Tinnitus Handicap Inventory (THI) score på minst 7 poeng i tillegg til det som allerede ble oppnådd i trinn 1 med kun lydstimulering. Responder-raten ± SE* og tilsvarende 95 % CI** for de forskjellige gruppene i Intention-to-Treat (ITT) populasjonen er presentert i tabellen.
*SE står for «standard error» på engelsk, som på norsk kan oversettes til «standardfeil», og er i statistikk en vanlig måte å angi feilmarginen av en måling eller et estimat på.
** CI står for “Confidence Interval” på engelsk, som på norsk kan oversettes til “konfidensintervall.” Et konfidensintervall gir et område hvor vi, med en viss grad av sikkerhet (her 95 %), forventer at den sanne verdien i populasjonen befinner seg.
Høy tilfredshet og aksept for Lenire-behandlingen
Ved det siste besøket svarte deltakerne også på spørsmål om tilfredshet og aksept. Ett spørsmål viste at 62,9% (66/105) av deltakerne opplevde fordeler av bimodal behandling med kombinert lyd- og tungestimulering i trinn 2 av studien (Figur 3a), mens et annet spørsmål viste at 88,6% (93/105) av deltakerne ville anbefale Lenire-behandlingen til andre med tinnitus (Figur 3b). Interessant nok var det en høyere andel av deltakerne som anbefalte behandlingen enn de som indikerte at de hadde nytte av den, noe som ytterligere støtter den høye aksepten for Lenire-enheten. Deltakerne var villige til å anbefale den til andre som lider av tinnitus, selv om det ikke var garantert at de selv ville ha nytte av behandlingen. Disse høye tilfredshets- og aksept-tallene er i samsvar med den høye etterlevelsen av behandlingen (82,4% i trinn 2,), altså at Lenire-enheten ble brukt i minst 18 timer innad i behandlingstrinnet.
Figur 3: Tilfredshets- eller akseptasjonsgrad ved bruk av Lenire-behandlingsenhet. To spørsmål knyttet til deltakerens tilfredshet (a) og aksept (b) av behandlingsenheten ble stilt ved det siste besøket når behandlingen ble avsluttet, hvor prosentandelen av ja (grønn) eller nei (svart) vises. 3a) Spørsmål oversatt til norsk: «Totalt sett, vil du si at du har hatt fordel av å bruke denne enheten med bimodal stimulering (i det andre behandlingstrinnet)?». 3b) Spørsmål oversatt til norsk: «Hvis du kjente noen med tinnitus, ville du anbefalt dem å prøve denne behandlingen?».
Se hele studien her: https://www.nature.com/articles/s41467-024-50473-z
Utforsk kategoriene i kunnskapsbanken vår:
