Lenire, utviklet av Neuromod Devices. Lydstimulering presenteres via trådløse hodetelefoner og elektrisk stimulering presenteres til tungens overfalte via en 32-punkts elektrode.

Figur 1: Tidslinje og parameterinnstillinger for de fire behandlingsgruppene i TENT-A2-studien.

Bredbåndsstøy er ikke nødvendig for å oppnå bimodal behandlingseffekt

To av behandlingsgruppene i TENT-A2-studien (gruppe 1 og 2) ble statistisk styrket for å teste hvorvidt bredbåndsstøy var nødvendig for å oppnå behandlingseffekt. I gruppe 1 ble PS1 brukt de første 6 behandlingsukene. PS1 bestod av rentoner som tidsmessig og romlig var synkronisert med elektriske pulser presentert til forskjellige steder på tungens overflate, samtidig som det ble presentert bredbåndsstøy i bakgrunnen. PS6 som ble brukt i gruppe 2 bestod kun av rentoner paret med romlig randomisert tungestimulering med varierende forsinkelser mellom stimuleringene (700–800 ms) og uten tilstedeværelse av bakgrunnsstøy.

I TENT-A1-studien ble det observert at både synkronisert og randomisert stimulering av lyd og tunge oppnådde betydelige forbedringer i tinnitussymptomer når bredbåndsstøy var til stede, og det var ingen signifikante forskjeller mellom disse gruppene. Dermed ble begge stimuleringsmodellene inkludert i TENT-A2, bortsett fra at gruppe 2 ikke brukte bredbåndsstøy. Både lyd- og tungestimulering ble presentert ved intensiteter over høre- og føleterskel. Ved 6-ukerskontrollen viste både gruppe 1 og gruppe 2 en signifikant reduksjon i THI-sum sammenlignet med start-sum og det ble ikke funnet en signifikant forskjell mellom gruppene. Gjennomsnittlig reduksjon i THI-sum var henholdsvis 12,9 og 11,5 poeng for gruppe 1 og gruppe 2.

Resultatene bekrefter at bredbåndsstøy ikke er nødvendig for å oppnå signifikant reduksjon av alvorlighetsgraden til tinnitussymptomene med bimodal stimulering.

Terapautisk fordel forsterkes og opprettholdes ved justering av parameterinnstillinger

TENT-A2-studien ble designet for å spore endringer i alvorlighetsgraden av tinnitussymptomer ved flere tidspunkt i løpet av behandlingen og opptil 12 måneder etter avsluttet behandling, effekten av å endre parameterinnstillinger ble også vurdert. I gruppe 1 ble rentone- og tungestimuleringen endret fra å være synkron (PS1) til å ha en variert forsinkelse mellom stimuleringene, samt at området av tungen som ble stimulert ble randomisert på tvers av lydstimuli (PS4). I gruppe 2 endret lydstimuleringen seg fra rentonestimulering (PS6) til støyutbrudd med ulike forsinkelser mellom stimuleringene (PS10). Det ble funnet en statistisk signifikant reduksjon av tinnitussymptomer etter 6 uker, samt en ytterligere signifikant reduksjon etter 12 uker i begge gruppene. Dette avviker fra resultatene i TENT-A1-studien, hvor det kun ble funnet signifikant reduksjon etter de første 6 ukene. I motsetning til TENT-A2, ble ikke parameterinnstillingene endret etter 6 uker i TENT-A1-studien.

Figur 2 viser endringer i THI-sum ved forskjellige tidspunkt i løpet av TENT-A2. Gjennomsnittlig reduksjon etter 12 uker for gruppe 1 og 2 var 18,5 poeng, mens gjennomsnittlig reduksjon 12 måneder etter endt behandling var 20,2 poeng. Til sammenligning fant man i TENT-A1-studien en gjennomsnittlig reduksjon på henholdsvis 12,6 og 12,8 poeng. Disse resultatene bekrefter at justering av parameterinnstillinger over tid kan gi ytterligere terapeutiske fordeler og åpner for nye muligheter for å forbedre kliniske resultater med Lenire-enheten. Videre bekrefter resultatene at de terapeutiske fordelene kan opprettholdes til 12 måneder etter avsluttet behandling.

Figur 2: Langsiktig klinisk effekt av bimodal nevromodulasjon. Endring i THI-sum fra start til kontrollen 12 måneder etter avsluttet behandling (uke 64) er plottet inn for deltakere som hadde brukt utstyret i tråd med behandlingsplanen og møtt til alle kontrollene.

Ytterligere to utforskende grupper (gruppe 3 og 4) ble inkludert i studien for å undersøke effekten av ulike lyd- og tungestimuleringskomponenter. I gruppe 3 ble fire inharmoniske toner presentert samtidig i stedet for enkelttoner eller doble harmoniske toner som ble brukt i de andre gruppene. Disse komplekse tonene viste større variasjon i behandlingseffekt hvor noen deltakere viste store, mens andre minimale, forbedringer i THI. I gruppe 4 ble det de første 6 ukene kun brukt lydstimulering (ikke tungestimulering). Etter 6 uker ble det kun funnet en liten til moderat forbedringer av tinnitussymptomer, noe som foreløpig støtter betydningen av kombinert lyd- og tungestimulering for økt behandlingseffekt.

Totalt sett ble det ikke funnet noen alvorlige behandlingsrelaterte bivirkninger. Den hyppigste rapporterte bivirkningen var økt tinnitus, da hovedsakelig i løpet av de 6 første ukene. Det var ingen signifikant forskjell i økt tinnitus mellom behandlingsgruppene, heller ingen signifikant forskjell mellom gruppen som kun mottok lyd sammenlignet med gruppene som mottok bimodal stimulering, noe som tyder på at det er knyttet til lydkomponenten og ikke tungekomponenten.

Hør har lang erfaring med behandling av tinnitus, og fluktuering av tinnitusen i oppstart av behandlingen ses på som en positiv reaksjon da det viser at hjernen reagerer på behandlingsstimuliene. Hvis fluktuering av tinnitusen oppleves for intens, så anbefaler Hørs erfarne audiografer å ta pause i bruken av Lenire, til tinnitusen har roet seg ned, og så starte behandlingen igjen gradvis. Mennesker med høy uro og angst knyttet til tinnitusen kan oppleve økt uro med slik fluktuering, og det er da viktig å gjøre behandlingen sakte og i tett oppfølging med spesialisert audiograf.

Studien hadde høy etterlevelse (83,8%), kalt «compliance rate» på engelsk, altså at deltakerne brukte utstyret slik de ble anbefalt. Kriteriet for etterlevelse ble satt til minst 18 timers bruk de første 6 ukene og minst 36 timers bruk i løpet av behandlingsperioden på 12 uker. 70,3% av deltakerne rapporterte at de opplevde nytte av Lenire og 87,8% ville ha anbefalt det videre til andre med tinnitus.

Se hele studien her: https://www.nature.com/articles/s41598-022-13875-x