Når du kaster en stein ut i vannet, så går bølgen i en sirkel ut fra der steinen lander. Sånn er det med lydbølger også, bare at de beveger seg mye raskere.
Hva er lyd?
Lyd kan beskrive den fysiske årsaken til at vi får et hørselsinntrykk og lyd kan beskrives som selve sanseopplevelsen. Sansen vår hørsel kan oppfatte lydenergi, dette som trykkvariasjoner/lydbølger i luft. Lydenergi kan også opptre som vibrasjoner/svingninger i faste stoffer eller trykkvariasjoner i væsker. Når vi blir født kan vi høre fra ca. 20 Hertz (Hz) og helt opp mot 20 000 Hz. Hz er størrelsen vi måler trykkvariasjonene i, og vi kaller det lydens frekvens. Vi måler antall trykkvariasjoner i sekundet. Med alder og støyslitasje reduseres vår oppfattelse av de lyseste lydene. Selv om du ikke har hørsel, kan du likevel kjenne trykkvariasjonene på kroppen ved visse frekvenser. Slik kan du selv om du er døv ha opplevelsen av for eksempel musikk.
Hva er en lydbølge?
Lydbølger er måten lyd spres utover på. Lydbølger kan bre seg utover i alle typer stoff, men har variasjon i hastighet. I vakum kan ikke lydbølger bre seg utover og derfor finnes det der ikke lyd. I luften er lydhastigheten ca. 340 m/s, mens i vannet er den ca. 1400 m/s. Lange lydbølger gir oppfattelsen av basslyd. Korte lydbølger gir oss oppfattelsen av lyse lyder. Lydbølger under 20 Hz kalles infralyd, mens lydbølger over 20 000 Hz kalles ultralyd. Hos Hør har vi spesial-audiometer slik at vi kan teste hørselen din helt opp til og med 20 000 Hz. Vanlig hørselstest tester kun til og med 8000 Hz. En slik høyfrekvent hørselstest er spesielt egnet for musikere og lydteknikere. De bruker hørselskurven som et verktøy for å få justert riktig lyttebilde til seg selv eller for å produsere helt perfekt lydbilde for deg.
Lyd og dyr
Hunder kan høre opp til 44 000 Hz, mens en flaggermus kan høre helt opp til 120 000 Hz. Flaggermus er et eksempel på dyr som kan orientere seg ved hjelp av hørselen, noe som kalles ekkolokalisering. Dette betyr at de orienterer seg ved hjelp av reflektert lyd. Flaggermusen sender ut en serie med lydbølger, som reflekteres tilbake når det treffer noe. Flaggermusen tolker så de reflekterte lydbølgene og henter ut informasjon om avstand, størrelse og eventuell bevegelse. Slik kan flaggermus fly og jakte i mørket.
Lyd og mennesket
Lydbølgene ledes av øremuslingen og øregangen inn til trommehinnen. Trommehinnen er en tynn membran som beveges av lydbølgene den treffes av og svingningene overføres til mellomørets benkjede. Benkjeden overfører igjen svingningene til det ovale vindu og derfra videre inn i det indre øret. Her påvirkes hårcellene som sitter på den ca. 35 millimeter lange basilarmembranen. Hårcellene er fordelt på en indre rad og tre ytre rader. Til sammen sitter det omtrent 30 000 hårceller på membranen. All aktivitet hos disse hårcellene blir sendt som elektriske impulser opp hørselsnerven. Når disse signalene når hjernen oppfatter vi det som lyd. De forskjellige frekvensene er fordelt utover basilarmembranen, de høye frekvensene registreres nært det ovale vindu og de lave frekvensene er registrert lengre inn på basilarmembranen. En ødeleggelse av hårcellene nært det ovale vinduet vil føre til redusert hørselsoppfattelse på de høyfrekvente lydene.
Lydstyrke og decibel
Når vi snakker om hørsel og lydstyrke bruker vi skalaen decibel (dB). Denne skalaen er omregnet slik at 0 dB tilsvarer gjennomsnittlig laveste grense for hørbar lyd for en med normal hørsel. dB-skalaen er en logaritmisk skala med et grunntall på 10. Når lydtrykket angis i dB kaller vi det lydtrykknivå. En dobling i lydtrykket betyr en økning av lydtrykknivået på 6 dB. Dette er da 6 dB uansett om vi starter med en høy eller en lav verdi på lydtrykket. Dobler vi i stedet lydenergien, for eksempel at vi setter to like sterke lydkilder sammen, vil disse gi en økning i lydtrykknivå på 3 dB. Denne økningen på 3 dB som følge av dobling i lydenergien vil skje uansett på hvilket nivå lydene er på. En forskjell på 3 dB på to lyder vil være det som trengs for de fleste for å høre forskjellen i lydstyrke.
Opplevelse av lyd
Hørselsorganet er mest følsomt for lyd mellom 1000 og 4000 Hz. Området for talelyder strekker seg opp til ca. 6000 Hz. Lyd kan oppleves som tale, omgivelseslyd, musikk, støy osv. Støy er definert som uønsket lyd, vi kan derfor ha forskjellig oppfatning av hva som er støy. Noen kan oppleve for eksempel isbilens kjenningsmelodi som støy, mens andre kan ha en svært positiv lydoppfattelse av denne lyden. Vår oppfattelse av lyd er avhengig av fortolkning og tidligere erfaringer med lignende lyder.
