Ja, vi har bedriftsavtaler med en rekke ulike bedrifter og tilpasser dette til hver enkel bedrift ut fra behov. Vi tilbyr alt fra hørselstester og individuelt tilpasset støyvern til kartlegging og rådgivning knyttet til tinnitus. 

Les mer om våre bedriftstjenester her.

Tinnitus, også kjent som fantomlyd eller øresus, er opplevelsen av lyd uten at det er noen ytre lydkilde. Lyden kan arte seg som piping, ringing, summing, susing eller andre lyder og skyldes som oftest egenaktivitet i hørselssystemet. Tinnitus kan høres på ett eller begge ører, være konstant eller periodisk. Tinnitus rammer 10-15% av befolkningen.

Misofoni er en underart av nedsatt lydtoleranse og er definert som en unormal sterk reaksjon (fysisk eller psykisk) på en eller flere lyder.  Har du misofoni kan du oppleve kroppslige reaksjoner som økt pust og puls, samt følelsesmessige reaksjoner som sinne, frustrasjon, uro og angst på grunn av lyder andre ikke reagerer på eller kanskje ikke legger merke til. Eksempler på triggerlyder kan være smatting, spiselyder, viftelyd, skriving på tastatur og pustelyder. Flere med misofoni kan reagere sterkere på lyder som kommer fra noen i nær relasjon enn fra andre i mindre nære relasjoner. Volum på triggerlyd er ikke avgjørende for om lyden er plagsom eller ikke.  

Hyperakusis er en underart av nedsatt lydtoleranse og omtales ofte som å være sensitiv eller var for lyd. Har du hyperakusis kan lyder som egentlig har normalt volum oppfattes som ubehagelig sterke. Dette skjer fordi det forekommer en feil i overføringen av lydsignalet på veien fra øret og opp til hjernen. Hjernen oppfatter dermed lyden som sterkere i volum enn hva den egentlig er. Dette kan føre til blant annet ubehag, smerte, dotter i ørene, kvalme, svimmelhet, frustrasjon og sinne hos den som rammes. 

Hørselen vår er en sans som gradvis reduseres gjennom livet og faktorer som støy, genetikk og noen typer medisiner spiller inn på hørselshelsen vår. Opplever du at det er blitt vanskeligere å få med seg det som blir sagt om flere snakker samtidig, misforstår du eller må spørre opp igjen oftere enn før, opplever du at de rundt deg mumler mer enn tidligere – da kan det være lurt å ta en hørselstest for å kartlegge om du har behov for høreapparat

Å begynne med høreapparater krever tilvenning og jo mer du bruker høreapparatene dine, jo raskere vil denne tilvenningen gå. Volumet kan da økes til det som er mål-nivået for ditt hørselstap slik at nytteeffekten av høreapparatene dine blir best mulig. Med mye bruk vil du også lettere oppdage det dersom noe ikke fungerer slik du forventer eller ønsker.

Om du opplever at det er vanskelig å skylle ørene dine selv eller at du ikke lykkes med å få ut all ørevoksen kan vi hjelpe deg med profesjonell ørevask. Det er store forskjeller på hvor mye ørevoks vi produserer og hvor lett den faller ut av seg selv. Noen har ikke utfordringer med ørevoks mens andre sliter med at øregangene tetter seg svært ofte. Sliter man med stor ørevoksproduksjon kan det være lurt med jevnlig ørevask for å unngå at det tetter seg helt igjen.

Hvor høy lyden kan være før man får en hørselsskade påvirkes av lengden man blir utsatt for lyden. Jo høyere lyd, jo kortere tid tåler hørselen vår å bli eksponert. Arbeidstilsynet tillater for eksempel et volum på 100 dB kun i 15 minutter, mens den gjennomsnittlige grensen for en arbeidsdag på 8 timer er satt til 85 dB for å unngå støyskader.